I helga dro vi på tur til Pangani, en liten by ved kysten et par timers busstur sør for Tanga.
Hadde en rolig og avslappende helg, samtidig som den var innholdsrik. Lørdagen dro vi på snorkletur til en sandbank som lå en times båttur ut fra byen. En båttur som holdt på å ta knekken på meg, selv om jeg vanligvis ikke blir kvalm av å være i båt. Kvalmen var fort glemt, og vi hadde en fantastisk snorkleopplevelse, så både nemofisk og tunfisk, masse koraler og blå sjøstjerna, ganske vilt!
Pangani ligger som sagt ved kysten, og kysten av Tanzania bærer preg av islam. På bussturen på vei til Pangani tenkte jeg at det var ganske kult å være i et muslimsk land egentlig. Vi hadde ikke tenkt på at vi kanskje hadde med oss litt upassende klær for anledningen. Ingen klær som vi bruker daglig i barnehagen, som dekker skuldre og knær, bare korte skjørt og singletter. Vi skulle jo på strand-tur! Det var ikke særlig kult å vandre rundt i byen og føle seg så naken, når alle andre vandrer rundt i heldekkende antrekk fra topp til tå, burka og hijab. Men det har vi lært nå og må skaffe oss en fargerik afrikansk kanga snart!
Ellers lite nytt å fortelle. Håper alt er bra hjemme.
Kom til å tenke på det at familien Fornes er spredd over alle kontinenter denne måneden. Pappa er i Australia, mamma og søss hjemme i Europa, Gunnar i Amerika og jeg i Afrika! (Dessuten er mormor i Sør-Amerika, og en tante i Asia!) Kanskje er det genetisk å ikke klare å holde seg hjemme over lenger tid...
tirsdag 24. februar 2009
Regn = dusj!
Okei, denne bloggen er to-delt. Del 1 er skrevet vel uvitende om del 2 kom til å inntreffe senere på kvelden!
Del 1:
I dag regna det, og vi benytta anledningen til å dusje ute, vaske håret, og fylle en mengde flasker med vann til å skylle ned i do. Veldig fornøyd med det, selv om naboene må tro vi er gale som spratt rundt i bikini i bakgården alle sammen. Det har de kanskje rett i, men noe skjer med deg når du ikke har dusja på 10 dager eller noe sånt. Det var uansett veldig godt med en dusj og tror ikke dette med regntid skal bli så dumt. Selv om veiene blir litt gjørmete her.
Del 2:
I kveld satt vi hjemme og gjorde skolearbeid og ante fred og ingen fare. Plutselig(!) hørte vi noe som kunne ligne på lyden av regn, samtidig som det hørtes ut som en skrapelyd på døra. Merkelig nok, da man skulle tro det hadde regna fra seg tidligere på dagen. Så fikk vi øye på en øyenstikker som hadde kommet seg inn i stua og fløy rundt opp i taket vårt.
Så rart at denne lille skapningen kunne lage så mye bråk utenfor tenkte vi, men så fikk vi besøk av enda en, og en til, og en til. I løpet av de neste minuttene hadde vi 500 her og det er knapt en overdrivelse!
Det viste seg at dette ikke var øyenstikkere, det var maur. Ja du har lest riktig tidligere, de kom flygende inn. Dette var flygemaur! Jeg ante ikke at det fantes noe som het det, men det gjør det altså og de kommer med regn-tida. Altså hadde vi all grunn til å ha ambivalte følelser angående regntid.
For oss så føltes som om vi uventet var blitt hovedpersoner i en elendig skrekkfilm. Vi jentene sto i stua og spraya insektsspray, ropte og hylte, samtidig som Frode prøvde å koste vekk de få som døde. Det var ikke så lett å ta livet av disse krekene med insektsspray, de mista bare vingene og begynte å krype opp vegger og sånn (de mista ikke vingene fordi de ble spraya, men det er visstnok det de gjør). Det hele var en sjokkartet opplevelse.
Vi var de eneste i nabolaget som hylte av skrekk, alle andre ropte av glede, fordi flygemaur er en delikatesse og protein-bombe! Naboene våre ble glade for å få stå under utelampa vår og fange de som ble tiltrukket av lyset, og lovte at dagen etter skulle vi få smake på delikatessen.
Neste dag så hele nabolaget ut som et skrekkfilm-scenario seg hør og bør dagen derpå med bakken dekt av insekts-vinger over alt! På vei hjem fra barnehagen ble vi ropt inn til naboene og fikk smake på rista-maur. Det smakte ikke noe særlig, ikke fordi det ikke var godt, det bare smakte ingenting, minnet litt om puffet ris. Maur er oppskrytt, men har kanskje fått dekt proteinbehovet for dagen.
Del 1:
I dag regna det, og vi benytta anledningen til å dusje ute, vaske håret, og fylle en mengde flasker med vann til å skylle ned i do. Veldig fornøyd med det, selv om naboene må tro vi er gale som spratt rundt i bikini i bakgården alle sammen. Det har de kanskje rett i, men noe skjer med deg når du ikke har dusja på 10 dager eller noe sånt. Det var uansett veldig godt med en dusj og tror ikke dette med regntid skal bli så dumt. Selv om veiene blir litt gjørmete her.
Del 2:
I kveld satt vi hjemme og gjorde skolearbeid og ante fred og ingen fare. Plutselig(!) hørte vi noe som kunne ligne på lyden av regn, samtidig som det hørtes ut som en skrapelyd på døra. Merkelig nok, da man skulle tro det hadde regna fra seg tidligere på dagen. Så fikk vi øye på en øyenstikker som hadde kommet seg inn i stua og fløy rundt opp i taket vårt.
Så rart at denne lille skapningen kunne lage så mye bråk utenfor tenkte vi, men så fikk vi besøk av enda en, og en til, og en til. I løpet av de neste minuttene hadde vi 500 her og det er knapt en overdrivelse!
Det viste seg at dette ikke var øyenstikkere, det var maur. Ja du har lest riktig tidligere, de kom flygende inn. Dette var flygemaur! Jeg ante ikke at det fantes noe som het det, men det gjør det altså og de kommer med regn-tida. Altså hadde vi all grunn til å ha ambivalte følelser angående regntid.
For oss så føltes som om vi uventet var blitt hovedpersoner i en elendig skrekkfilm. Vi jentene sto i stua og spraya insektsspray, ropte og hylte, samtidig som Frode prøvde å koste vekk de få som døde. Det var ikke så lett å ta livet av disse krekene med insektsspray, de mista bare vingene og begynte å krype opp vegger og sånn (de mista ikke vingene fordi de ble spraya, men det er visstnok det de gjør). Det hele var en sjokkartet opplevelse.
Vi var de eneste i nabolaget som hylte av skrekk, alle andre ropte av glede, fordi flygemaur er en delikatesse og protein-bombe! Naboene våre ble glade for å få stå under utelampa vår og fange de som ble tiltrukket av lyset, og lovte at dagen etter skulle vi få smake på delikatessen.
Neste dag så hele nabolaget ut som et skrekkfilm-scenario seg hør og bør dagen derpå med bakken dekt av insekts-vinger over alt! På vei hjem fra barnehagen ble vi ropt inn til naboene og fikk smake på rista-maur. Det smakte ikke noe særlig, ikke fordi det ikke var godt, det bare smakte ingenting, minnet litt om puffet ris. Maur er oppskrytt, men har kanskje fått dekt proteinbehovet for dagen.
mandag 16. februar 2009
Safari!
Ok, jeg beklager å måtte skuffe dere nå, overskriften på denne bloggen virker nok litt misvisende der hjemme, safari på swahili betyr nemlig bare reise eller tur, og søndag var vi på fjell-ekspedisjon. Mulig en liten overdrivelse å kalle det for en ekspedisjon, men det som skulle være en liten fjelltur i tradisjonell norsk ånd, ble litt av en ekspedisjon med forbausende mange opplevelser på en og samme dag. For dere som nå leser bloggen og forventer en lang blogg om løver, giraffer og elefanter kan jeg bare si at det er bare å slutte å lese med en gang. Dere vil bli skuffa, slik som jeg ble da det generelt var lite dyr å oppdrive på denne turen. Jeg håper å komme sterkere tilbake med slike rapporter senere i oppholdet her. Når det er sagt: blir skildringen av denne turen halvparten så bra som opplevelsen det var å gå den, så er jeg fornøyd, og lesingen videre kommer til å bli en fornøyelse for sjela! Oi, nå ligger lista høyt for denne bloggen, selv om hensikten egentlig bare var å få frem hvor bra denne turen egentlig var. Vurderte en stund å skrive denne bloggen i eventyr-stil fordi jeg følte et sterkt Askeladden-preg over hele fjellturen, men fant ut at det ville ikke gitt en god nok beskrivelse av denne fantastiske turen.
Vi startet tidlig for å slippe unna den verste varmen midt på dagen. Emanuel, som var med oss på turen, mente det ville ta 2 timer å gå til toppen og ned igjen. Det ante oss at dette ville ta litt lenger tid, med tanke på fjellets høyde og terrenget tatt i betraktning, og gjett om vi fikk rett. 6 timer etter at vi forlot huset var vi hjemme igjen. 2 klokketimer er nå blitt til 6 afrikanske sådan.
Maalet for ekspedisjonen var fjellet Kwamasimba. Det var en slitsom start med trasking over risåkre, bananskog og gjennom mye krater og busk. 40 minutter etter start var vi en god del gnagsår, rifter og kutt rikere, samt vi hadde nådd den første peaken. Ingen av oss trodde shorts kom til å være problematisk på denne turen, men leggene våre ser mildt sagt ut som om noen har gått berserk med en barberhøvel. Hadde allerede svetta vekk omtrent alt av solkrem som ble smørt på en time tidligere (jada kjære mamma, vi hadde med solkrem i sekken!). Innså også på nåværende tidspunkt at vi kanskje hadde pakka for lite vann. Det høres kanskje ikke ut som en bra tur frem til nå, og på daværende tidspunkt slo tanken meg at turen godt kunne ende med den lille turen opp til den første haugen. Jeg er glad den ikke gjorde det, for videre gikk det bedre. Et stykke opp den neste etappen kjente vi en sterk lukt av krydderurten mynte, og det var ikke så rart da jorda vi gikk på var tildekt med mynte. Vi gikk i en stor, levende mojito-skog!
Da vi hadde gått langt om lenge og lengre enn langt (her fikk jeg sneket inn litt eventyr-sjanger gitt!) møtte vi på mennesker (!) alle ropte og hilste hyggelige på oss, selv var jeg litt forfjamsa over å møte folk langt ute i bushen, men det var sikkert de også, ettersom det ikke er vanlig å bestige fjell her i området. Vi hadde planer om å gå til den høyeste toppen, men innså etter hvert at den planen ikke lot seg gjennomføre, vi hadde oss alt for lite vann og begynte igrunn å bli ganske slitne etter hvert når sola sto høyere på himmelen. Vi gikk så langt vi gadd og spiste matpakka vår under en skygge, etterfulgt av en selv-plukka mango, som vi fant på veien. På vei opp, hadde vi gått nesten rakt fram, gjennom busk og kratt, opp på topper og ned i daler, men når vi satt på toppunktet vårt, fant vi ut at vi skulle ta en omvei hjem for å gå på veien. Veien var en sti det meste av tilbaketuren.
Landsby vi kom til etter en times lang vandring, er en landsby i afrikansk standar, dvs uten stroem. Her holdt de paa aa bygge hus, noe vi la merke til ga en stoerre forstaelse for hvorfor ting gjerne tar litt lenger tid her i landet enn hjemme. De maa blant annet lage mursteinen selv, foer huset kan bygges. Paa veien hjem fant vi et bomullstre (okei kanskje ikke bomull da, men noe som ligner). Generelt vaert mye traer paa turen, baade mangotre, banan-palme, lime-tre, dadle-tre, og vi laerte det at ’frukt-slang’ er akseptert og lov, bare man ikke tar frukt for aa selge den videre. Det likte vi, og pakka sekken full av lime, mens vi jafsa i oss en mango til paa veien. Banane var ikke modne, og dadlene hang for hoyt.
Jeg har til nå ikke nevnt noen av personene vi møtte på turen, det er litt bevisst, saa jeg kan nevne alle her til slutt. Her i landet kommer man lett i prat med dem man møter på veien og i dag har det vært noen morsomme samtaler. Jeg har et forslag til tanzanianske tv-kanaler om å lage en blanding av ”Tanzanias herligste” og ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Følgende mennesker hadde garantert vært og sett på tv-skjermen om et slikt program fantes:
***
Muslimene i fjellet
Møtte en gjeng som trodde vi var ute etter å drepe albinoer, siden vi var tre hvite og en tanzanianer på tur i fjellet. En av de ville gjerne at Hilde skulle bli igjen og gifte seg, men siden hun ikke var villig til å konvertere til islam, ble det ikke noe av dette.
Kokostre-mannen
Mannen som lager kokosnøtt-vin (heimbrent) og selger den i byen. Har en mistanke om at han drakk det meste av vinen selv. Han lærte oss å klatre i palmer, noe som ikke var så vanskelig egentlig. Vi laerte ogsaa at kokosnoett-sprit ikke er saa godt.
Mango-plukkerne
Oppi treet hang det en fyr som plukka mango med hov og kasta de ned til en som sto og tok imot med en hjemmesnekra mango-fanger bestående av en stor pairpose som var påsnekret planker som er brukt til håndtak. Igrunn ikke saa nevneverdig, vi var bare fasinert siden vi ikke hadde sett profesjonelle mango-plukkere foer.
Vaskedamene
Disse damene var veldig ’typisk afrikanske’ med kangaene sine (fargerike kjoler)og babyene knyttet fast paa ryggen, mens de satt ved et lite tjern og vaska klær. Og ble litt overraska da vi plutselig moette paa de, siden vi trodde vi var langt unna sivilisasjonen (nok en gang). Da vi kom dit, ble vi tilbudt en vaskebalje, fordi de syntes vi var så skitne. Det var visstnok veldig morsomt. Her ble det også spist mango, siden de falt ned fra treet vi sto under.
Dyre-mannen
Dette var egentlig bare en veldig hyggelig gammel mann som var ute og gjeta kyr og geiter.
Bar-gutta
Gutta på baren satt og drakk kokos-vin (heimbrent) og hørte på en kassett. Den lokale baren besto av to benker, 2x4 tommer og en kassettspiller og var samligssteder for alle lokale helter.
***
Vi har begynt å vende oss til lange blikk når vi er ute å går her i byen fordi vi er hvite, men på vei hjem i dag fikk vi lange blikk fra turen, fordi vi var så møkkete. Etter at vi fikk vrengt av oss skoene og sokkene (begge klesplagg ble for øvrig brukt for første gang på to uker i dag) tok vi bilder av bena og føttene våre og det ser ut som vi har på oss brune tights og hvite sokker hele gjengen.
Absurd mange inntrykk på en og samme dag, men det har vært den beste dagen frem til nå her i Tanzania. Det var godt å komme hjem til Madeleine, en iskald Cola og 1 liter vann, samt det nærmeste vi kommer dusj her i Afrika nemlig våtservietter. Dette blir bare bedre og bedre!
Vi startet tidlig for å slippe unna den verste varmen midt på dagen. Emanuel, som var med oss på turen, mente det ville ta 2 timer å gå til toppen og ned igjen. Det ante oss at dette ville ta litt lenger tid, med tanke på fjellets høyde og terrenget tatt i betraktning, og gjett om vi fikk rett. 6 timer etter at vi forlot huset var vi hjemme igjen. 2 klokketimer er nå blitt til 6 afrikanske sådan.
Maalet for ekspedisjonen var fjellet Kwamasimba. Det var en slitsom start med trasking over risåkre, bananskog og gjennom mye krater og busk. 40 minutter etter start var vi en god del gnagsår, rifter og kutt rikere, samt vi hadde nådd den første peaken. Ingen av oss trodde shorts kom til å være problematisk på denne turen, men leggene våre ser mildt sagt ut som om noen har gått berserk med en barberhøvel. Hadde allerede svetta vekk omtrent alt av solkrem som ble smørt på en time tidligere (jada kjære mamma, vi hadde med solkrem i sekken!). Innså også på nåværende tidspunkt at vi kanskje hadde pakka for lite vann. Det høres kanskje ikke ut som en bra tur frem til nå, og på daværende tidspunkt slo tanken meg at turen godt kunne ende med den lille turen opp til den første haugen. Jeg er glad den ikke gjorde det, for videre gikk det bedre. Et stykke opp den neste etappen kjente vi en sterk lukt av krydderurten mynte, og det var ikke så rart da jorda vi gikk på var tildekt med mynte. Vi gikk i en stor, levende mojito-skog!
Da vi hadde gått langt om lenge og lengre enn langt (her fikk jeg sneket inn litt eventyr-sjanger gitt!) møtte vi på mennesker (!) alle ropte og hilste hyggelige på oss, selv var jeg litt forfjamsa over å møte folk langt ute i bushen, men det var sikkert de også, ettersom det ikke er vanlig å bestige fjell her i området. Vi hadde planer om å gå til den høyeste toppen, men innså etter hvert at den planen ikke lot seg gjennomføre, vi hadde oss alt for lite vann og begynte igrunn å bli ganske slitne etter hvert når sola sto høyere på himmelen. Vi gikk så langt vi gadd og spiste matpakka vår under en skygge, etterfulgt av en selv-plukka mango, som vi fant på veien. På vei opp, hadde vi gått nesten rakt fram, gjennom busk og kratt, opp på topper og ned i daler, men når vi satt på toppunktet vårt, fant vi ut at vi skulle ta en omvei hjem for å gå på veien. Veien var en sti det meste av tilbaketuren.
Landsby vi kom til etter en times lang vandring, er en landsby i afrikansk standar, dvs uten stroem. Her holdt de paa aa bygge hus, noe vi la merke til ga en stoerre forstaelse for hvorfor ting gjerne tar litt lenger tid her i landet enn hjemme. De maa blant annet lage mursteinen selv, foer huset kan bygges. Paa veien hjem fant vi et bomullstre (okei kanskje ikke bomull da, men noe som ligner). Generelt vaert mye traer paa turen, baade mangotre, banan-palme, lime-tre, dadle-tre, og vi laerte det at ’frukt-slang’ er akseptert og lov, bare man ikke tar frukt for aa selge den videre. Det likte vi, og pakka sekken full av lime, mens vi jafsa i oss en mango til paa veien. Banane var ikke modne, og dadlene hang for hoyt.
Jeg har til nå ikke nevnt noen av personene vi møtte på turen, det er litt bevisst, saa jeg kan nevne alle her til slutt. Her i landet kommer man lett i prat med dem man møter på veien og i dag har det vært noen morsomme samtaler. Jeg har et forslag til tanzanianske tv-kanaler om å lage en blanding av ”Tanzanias herligste” og ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Følgende mennesker hadde garantert vært og sett på tv-skjermen om et slikt program fantes:
***
Muslimene i fjellet
Møtte en gjeng som trodde vi var ute etter å drepe albinoer, siden vi var tre hvite og en tanzanianer på tur i fjellet. En av de ville gjerne at Hilde skulle bli igjen og gifte seg, men siden hun ikke var villig til å konvertere til islam, ble det ikke noe av dette.
Kokostre-mannen
Mannen som lager kokosnøtt-vin (heimbrent) og selger den i byen. Har en mistanke om at han drakk det meste av vinen selv. Han lærte oss å klatre i palmer, noe som ikke var så vanskelig egentlig. Vi laerte ogsaa at kokosnoett-sprit ikke er saa godt.
Mango-plukkerne
Oppi treet hang det en fyr som plukka mango med hov og kasta de ned til en som sto og tok imot med en hjemmesnekra mango-fanger bestående av en stor pairpose som var påsnekret planker som er brukt til håndtak. Igrunn ikke saa nevneverdig, vi var bare fasinert siden vi ikke hadde sett profesjonelle mango-plukkere foer.
Vaskedamene
Disse damene var veldig ’typisk afrikanske’ med kangaene sine (fargerike kjoler)og babyene knyttet fast paa ryggen, mens de satt ved et lite tjern og vaska klær. Og ble litt overraska da vi plutselig moette paa de, siden vi trodde vi var langt unna sivilisasjonen (nok en gang). Da vi kom dit, ble vi tilbudt en vaskebalje, fordi de syntes vi var så skitne. Det var visstnok veldig morsomt. Her ble det også spist mango, siden de falt ned fra treet vi sto under.
Dyre-mannen
Dette var egentlig bare en veldig hyggelig gammel mann som var ute og gjeta kyr og geiter.
Bar-gutta
Gutta på baren satt og drakk kokos-vin (heimbrent) og hørte på en kassett. Den lokale baren besto av to benker, 2x4 tommer og en kassettspiller og var samligssteder for alle lokale helter.
***
Vi har begynt å vende oss til lange blikk når vi er ute å går her i byen fordi vi er hvite, men på vei hjem i dag fikk vi lange blikk fra turen, fordi vi var så møkkete. Etter at vi fikk vrengt av oss skoene og sokkene (begge klesplagg ble for øvrig brukt for første gang på to uker i dag) tok vi bilder av bena og føttene våre og det ser ut som vi har på oss brune tights og hvite sokker hele gjengen.
Absurd mange inntrykk på en og samme dag, men det har vært den beste dagen frem til nå her i Tanzania. Det var godt å komme hjem til Madeleine, en iskald Cola og 1 liter vann, samt det nærmeste vi kommer dusj her i Afrika nemlig våtservietter. Dette blir bare bedre og bedre!
lørdag 14. februar 2009
Barnehagen!
Kan ikke blogge så mye om barnehagen av etiske grunner, men må si det at barna er utrolig skjønne!! Det å være i barnehagen her gir utrolig mye, bare det å være her og oppleve hvordan ting fungerer (og ikke fungerer), selv om vi ikke har kommet så veldig godt i gang med prosjektene vi har tenkt å gjennomføre. Barna har fått lego og hånd-dukker av oss, men de krangler veldig om lekene. Fra før har de to baller, en samling øl-korker og noen bamser, så det å lage god lek av få leker når 40 barn skal dele er en stor utfordring, samtidig er det givende å se at barna leker godt uten alt for mange leker også.
Vi trodde vel at engelskkunnskapene var litt høyere her enn det de viser seg å være. Våre ulike språk har gjort ting litt komplisert, men nå er vi i gang med swahili-kurs, to ganger i uka og allerede etter to timer, skjønte vi mye mer av hva barna sa i barnehagen. I første leksjon gikk vi gjennom verb og uttrykk vi ofte hører og får bruk for i barnehagen i barnehagen: Kast ballen, ikke slå, la oss leke, ikke spark, gå dit, kom her, klatre, krype, hoppe, le o.s.v! Swahili er ikke så vanskelig som først antatt og minner litt om spansk, uten at det er likt i det hele tatt.
*** Helg i Korogwe***
Middag hos Teacher Ema på fredag!
Marked og internett på lørdag. Mulig kjøp av ny mobiltelefon.
Middag hos Teacher Khan på lørdag!
Fjelltur på søndag!
Det skjer noe hele tida her, og ser ikke helt åssen vi skal få tid til å skrive praksisrapport og planlegge alt. Denne uka har vi fått gjort en praksisfortelling, samt litt observasjoner og planlagt tverrfaglig opplegg, med andre ord, ikke fått gjort så veldig mye. Begynner aa bli vant til at ting ikke skjer saa raskt her i landet, og stresser derfor minimalt med skolearbeid.
ps! kommer nok hjem med et par av barna fra barnehagen her..
Vi trodde vel at engelskkunnskapene var litt høyere her enn det de viser seg å være. Våre ulike språk har gjort ting litt komplisert, men nå er vi i gang med swahili-kurs, to ganger i uka og allerede etter to timer, skjønte vi mye mer av hva barna sa i barnehagen. I første leksjon gikk vi gjennom verb og uttrykk vi ofte hører og får bruk for i barnehagen i barnehagen: Kast ballen, ikke slå, la oss leke, ikke spark, gå dit, kom her, klatre, krype, hoppe, le o.s.v! Swahili er ikke så vanskelig som først antatt og minner litt om spansk, uten at det er likt i det hele tatt.
*** Helg i Korogwe***
Middag hos Teacher Ema på fredag!
Marked og internett på lørdag. Mulig kjøp av ny mobiltelefon.
Middag hos Teacher Khan på lørdag!
Fjelltur på søndag!
Det skjer noe hele tida her, og ser ikke helt åssen vi skal få tid til å skrive praksisrapport og planlegge alt. Denne uka har vi fått gjort en praksisfortelling, samt litt observasjoner og planlagt tverrfaglig opplegg, med andre ord, ikke fått gjort så veldig mye. Begynner aa bli vant til at ting ikke skjer saa raskt her i landet, og stresser derfor minimalt med skolearbeid.
ps! kommer nok hjem med et par av barna fra barnehagen her..
En litt kjip dag: innbrudd i huset!
Kom hjem fra barnehagen i dag for å finne inngangsdøra vår mot bakgården, brutt opp.
De som har vært her inne har vært kjappe (heldigvis) og bare tatt med seg penger, samt en mobiltelefon, en lommebok, en i-pod og høytalere.
Lommeboka og telefonen var min, de har faktisk tatt seg bryet med å slenge inn førerkort, studentbevis og visa-kort før de stakk fra huset vårt. Ganske greit sånn sett. Vi har vært heldige, vi hadde alle fire hver vår pc liggende lett tilgjengelig i huset vårt, likevel sinnsykt kjipt.
Mr. semkiwa tror kanskje de lot pc-ene ligge fordi de ikke vet hva en lap-top er.
Ikke noe vits i å prøve å ringe meg, verken på det norske eller tanzanianske nummeret.
Fått mye hjelp av skolefolka her da, og de synes alle det er skikkelig kjipt på våre vegne. Hele nabolaget har vært innom i dag for å si at de har hørt hva som skjedde og synes det var kjipt. Pole sana! Very sorry!
Barne-sang: ”Gry-y er her og Frode er her, og takk og pris for at Madeleine er her, i vår bittelille flokk har vi Hilde her i dag, og pc-ene våre er her og det er bra!”
Okei, nå ble jeg sinna, de som har vært her, har tatt vekkeklokka og lommelykta mi også.
De som har vært her inne har vært kjappe (heldigvis) og bare tatt med seg penger, samt en mobiltelefon, en lommebok, en i-pod og høytalere.
Lommeboka og telefonen var min, de har faktisk tatt seg bryet med å slenge inn førerkort, studentbevis og visa-kort før de stakk fra huset vårt. Ganske greit sånn sett. Vi har vært heldige, vi hadde alle fire hver vår pc liggende lett tilgjengelig i huset vårt, likevel sinnsykt kjipt.
Mr. semkiwa tror kanskje de lot pc-ene ligge fordi de ikke vet hva en lap-top er.
Ikke noe vits i å prøve å ringe meg, verken på det norske eller tanzanianske nummeret.
Fått mye hjelp av skolefolka her da, og de synes alle det er skikkelig kjipt på våre vegne. Hele nabolaget har vært innom i dag for å si at de har hørt hva som skjedde og synes det var kjipt. Pole sana! Very sorry!
Barne-sang: ”Gry-y er her og Frode er her, og takk og pris for at Madeleine er her, i vår bittelille flokk har vi Hilde her i dag, og pc-ene våre er her og det er bra!”
Okei, nå ble jeg sinna, de som har vært her, har tatt vekkeklokka og lommelykta mi også.
Mango-mage
*** En uskreven sannhet ***
Magesproblemer forekommer ofte når man er ute og reiser
*** Tanker rundt mage-problemene ***
1 Det er ikke problemer, det er utfordringer!
2 Mye dritt-prat forekommer.
3 Du kan bare takke deg selv, når du har spist tilnærmet tre overmodne mangoer.
4 Vurderer og begynne å drikke vann fra brønnen ved skolen. Litt sånn jack-ass i Afrika.
5 Punkt 4 er vurdert fordi det er kjedelig å gå til byen for å kjøpe vann. Latskap rett og slett.
6 Punkt 5 utgår på grunn av punkt 7.
7 Savner å trekke opp i do uten å måtte sjekke om det er nok vann til å gjøre det.
Magesproblemer forekommer ofte når man er ute og reiser
*** Tanker rundt mage-problemene ***
1 Det er ikke problemer, det er utfordringer!
2 Mye dritt-prat forekommer.
3 Du kan bare takke deg selv, når du har spist tilnærmet tre overmodne mangoer.
4 Vurderer og begynne å drikke vann fra brønnen ved skolen. Litt sånn jack-ass i Afrika.
5 Punkt 4 er vurdert fordi det er kjedelig å gå til byen for å kjøpe vann. Latskap rett og slett.
6 Punkt 5 utgår på grunn av punkt 7.
7 Savner å trekke opp i do uten å måtte sjekke om det er nok vann til å gjøre det.
Korogwe!
Da har vi funnet internett i Korogwe. et sted med en internett tilkobling som vekker minner om modem-tilkoblingen tidlig paa 90-tallet. Vi gadd aldri finne nett igjen i Tanga forrige helg, så det ble med den ene oppdateringen. Alt i alt hadde vi en veldig fin helg, med mye god mat, bading og dusj! Rennende vann er luksus, uansett om hotellrommet ellers besto av mugg og wadudu (insekter).
Det var godt å komme tilbake til trygge Korogwe søndags ettermiddag, etter en to timer lang busstur. Og for å sitere reiseboka mi: ”The usual way of getting around Tanzania is by bus, Though they can be slow, uncomfortable and driven with breathtaking lack of road sense” (The Roughguide to Tanzania). Dette stemmer veldig bra med opplevelsen av bussturen fra Tanga og bussturen fra Dar. Det er mulig trafikken virker enda mer hensynsløs og livsfarlig fordi de kjører på motsatt side av veien også. Det er til tider ganske forvirrende, særlig om man sitter i framsettet, på sjåførsiden.
*** Fakta om Tanzania ***
Et av det fattigste land i verden.
En gjennomsnittlig månedslønn er på ca. 350 kroner, om man har jobb.
I februar er det mangosesong og tørketid.
I mars-april er det appelsin- og regnsesong.
Det bor 36 millioner mennesker i landet.
I Tanga region bor det omtrent like mange som i Norge.
I Tanzania går alt og alle pole pole – rolig!
Har enda ikke gitt en god beskrivelse av Korogwe, byen vi bor i. Det vi alle fire trodde skulle være en liten landsby, viser seg å være en ganske stor by med 200.000 innbygere. Litt i underkant av Trondheim, det er likevel ingenting som minner om Trondheim her.
*** Egen definisjon av Korogwe ***
1. Ikke som en norsk by.
2. Det finnes én butikk hvor man kan gå å finne det man trenger selv, som er på størrelse med den søndagsåpne bunnprisen på bakklandet.
3. Det finnes et stort marked, hvor det lønner seg å vite hva ting koster. Mye grønnsaker og frukt og markedet er flittig brukt så langt!
4. En busstasjon hvor det ikke lønner seg å være hvit og ikke vite hvor man skal eller hva det koster.
5. Alle hilser når man er ute og går.
6. Å bli kalt hviting er ingen fornærmelse.
7. Å bli kalt hviting er ingen fornærmelse, selv om de ler og peker.
8. Alle naboer ønsker oss karibuni - velkommen.
*** Definisjon av karibu - velkommen ***
1. Velkommen til byen.
2. Velkommen inn på besøk.
3. Det er ofte vanskelig å forstå forskjell på nummer 1 og 2.
4. Vi har aldri sagt karibu til noen først, men får stadig vekk besøk, uten forvarsel.
Det var godt å komme tilbake til trygge Korogwe søndags ettermiddag, etter en to timer lang busstur. Og for å sitere reiseboka mi: ”The usual way of getting around Tanzania is by bus, Though they can be slow, uncomfortable and driven with breathtaking lack of road sense” (The Roughguide to Tanzania). Dette stemmer veldig bra med opplevelsen av bussturen fra Tanga og bussturen fra Dar. Det er mulig trafikken virker enda mer hensynsløs og livsfarlig fordi de kjører på motsatt side av veien også. Det er til tider ganske forvirrende, særlig om man sitter i framsettet, på sjåførsiden.
*** Fakta om Tanzania ***
Et av det fattigste land i verden.
En gjennomsnittlig månedslønn er på ca. 350 kroner, om man har jobb.
I februar er det mangosesong og tørketid.
I mars-april er det appelsin- og regnsesong.
Det bor 36 millioner mennesker i landet.
I Tanga region bor det omtrent like mange som i Norge.
I Tanzania går alt og alle pole pole – rolig!
Har enda ikke gitt en god beskrivelse av Korogwe, byen vi bor i. Det vi alle fire trodde skulle være en liten landsby, viser seg å være en ganske stor by med 200.000 innbygere. Litt i underkant av Trondheim, det er likevel ingenting som minner om Trondheim her.
*** Egen definisjon av Korogwe ***
1. Ikke som en norsk by.
2. Det finnes én butikk hvor man kan gå å finne det man trenger selv, som er på størrelse med den søndagsåpne bunnprisen på bakklandet.
3. Det finnes et stort marked, hvor det lønner seg å vite hva ting koster. Mye grønnsaker og frukt og markedet er flittig brukt så langt!
4. En busstasjon hvor det ikke lønner seg å være hvit og ikke vite hvor man skal eller hva det koster.
5. Alle hilser når man er ute og går.
6. Å bli kalt hviting er ingen fornærmelse.
7. Å bli kalt hviting er ingen fornærmelse, selv om de ler og peker.
8. Alle naboer ønsker oss karibuni - velkommen.
*** Definisjon av karibu - velkommen ***
1. Velkommen til byen.
2. Velkommen inn på besøk.
3. Det er ofte vanskelig å forstå forskjell på nummer 1 og 2.
4. Vi har aldri sagt karibu til noen først, men får stadig vekk besøk, uten forvarsel.
lørdag 7. februar 2009
Jambo Tanzania!
Etter nesten 6 dager i Korogwe fant vi ut at det var på tide å komme seg til Tanga for å oppdatere blogg, dusje og bade. I Korogwe er det tørketid og vi har derfor ikke vann i dusjen og i springen. Det er nå en uke siden vi dusja, noe som egentlig har gått overraskende bra og gitt oss mange herlige sitater blant annet ”We don’t have water from the spring!” (Frode) og ”Fotsvetten min lukte egentlig helt jævlig, men æ tru den bare fordampe her i varmen” (Frode, nok en gang). Det er regntid om ca. en måned, noe vi både gruer og gleder oss til. Vann i springen er greit, men det blir visstnok en del wadoodoo her også da, insekter og sånt.
Reisen ned til Tanzania gikk overraskende bra, etter lang flytur fra London til Dar-es Salam, ble vi der av Mr.Semkiwa som er vår kontaktperson her. Vi tok buss fra Dar til Korogwe, og lærte våre første lærdomer om Afrika:
1. Ikke drikk 1,5 liter vann før en 4 timer lang busstur.
2. En 4 timer busstur er 5 timer lang.
Så var vi framme i Korogwe, 4 wazunguer (hvitinger på swahili) som aldi har følt seg så bleke før. Ikke bare er det vinter i Norge nå, og fargen vår er en blanding av rosa, blå, gjennomsiktig og selvlysende hvit, men vi er omtrent de eneste wazungu i Korogwe, bortsett fra en og annen frivillig arbeider på sykehus og andre skoler.
Overgangen fra 10 minus til 30 pluss er ganske heftig, men jeg trodde det ville bli verre. Kulde er ikke noe for meg og det er egentlig bare digg å klage over at man har det for varmt.
Vi bor i et hus på toppen av Hills View, noe som fører til en fin bris gjennom huset vårt, i mangel på andre vinduer enn myggnetting. Ingen glass her i gården, men vi har det ganske greit i huset vårt, og har definert vinden som naturlig afrikansk air condition.
Før man har opplevd Afrika, har man en viss forestilling av kontinentet, bestående av stråhus, blekktak og jordgulv, takket være reklamer for unicef, sos barnebyer o.l på tv. Samtidig er man jo klar over at det finnes store byer, med forhold man er vant til hjemmefra også, og før avreise hadde jeg klart å innbille meg selv at Tanzania kom til å være mer sivilisert enn jeg først hadde tenkt. Der tok jeg feil, Korogwe er stråhus, blekktak og jordgulv. Vi har fliser på gulvet i huset vårt, men det er også det fineste/nyeste huset i mils omkrets.
Det er mange nye inntrykk hver dag, og det blir vi ganske slitne av, selv om alt er kjempespennende. Fra granskog i Norge til ananas-busker og palmer, fra trønderlån til stråhus. Kulturforskjeller er ikke heller ikke lett å forstå seg på alltid.
Tanzanianere skjønner ikke hvorfor nordmenn marsjerer som soldater når vi går, og vi skjønner ikke hvordan det er mulig å gå så sakte og rolig. Vi skjønner ikke hvordan vi høflig kan si -nei, vi har ikke tid til å komme på besøk eller få besøk nå, mens de sikkert ikke skjønner hvorfor vi ikke vil ta oss tid til å komme inn når de ønsker oss velkommen ”karibu, karibu!” De skjønner nok fremdeles ikke hvorfor vi ikke alltid svarer når de roper etter oss på gata, men vi har begynt å skjønne at man hilser på alle, og at man hilser på eldre med respekt (Shikamoo).
Vi har ikke vært så mye på skolen enda, vi har hilst på alle lærere og fått en fin velkomst, men ikke begynt arbeidet på preschool enda, begynner nesten å bli litt stressa for akkurat det, men samtidig lærer vi mye hver dag uansett og har nok med å sette oss inn i ting. Har tilbrakt litt tid i barnehagen for å bli kjent med barna og de er virkelig de skjønneste!
Vi planlegger å få noen til å gi oss et kurs i swahili og det er nok nesten nødvendig for å kunne gjennomføre ting i barnehagen, for de snakker ikke så mye engelsk som vi hadde fått inntrykk av at de gjorde her. Skjønner allerede en del, med tanke på at vi bare har vært her i underkant av en uke. Og alle virker fasinert over vår innsats i å forstå språket, særlig naboene våre, som er veldig villige til å lære oss nye gloser hver dag.
Vi har teipa lapper på alle ting i huset for å lære oss navnet på swahili, så når vi får besøk ler de godt av oss.
Mr.Mgoma er sjefen på skolen, en veldig hyggelig bestefar-type, med et litt surrete hode. Det er tydelig at han er sjefen og at de andre er underlegne når de prater med han, noe som også er litt vanskelig for oss å forstå. Vi ble invitert på middag hos Mr.Mgoma her om dagen og det var en veldig hyggelig kveld, hvor headteacher på primary, secondary også var invitert, samt Mr.Semkiwa og Mr.Mgomas familie.
Torsdag fikk vi være med Mr. Mgoma på en annen secondary school for jenter her i Korogwe. Der hadde avslutningskullet graduation og vi fikk være med på sermonien. Hele sermonien begynte i 12-tida, men vi satt å venta fra 10, og det var slitsomt å være ut i så god tid, når hele greia varte i 3 timer. Torsdag ble derfor en lang dag, men jeg er veldig glad vi fikk være med på sermonien. Det var sykt mye fin sang og dans, samt sketsjer og taler, og selv om alt foregikk på swahili og vi ikke skjønte så mye, var det veldig fint å få være med å oppleve dagen.
Det er fantastisk mye god mat her. Chapati, sambosa, og mye ris og frukt. Det er for tiden mangosesong, og den er ikke som mangoen i Norge. Her er den knallgul, nesten oransje, og ordentlig saftig og myk, helt fantastisk. Av lokale øl har vi prøvd både Safari, serengeti og Kilimanjaro. Alle like gode, men Serengeti er best så langt.
Vi blir ofte lurt fordi vi er hvitinger, og får hviting-priser på markedet, på taxi og i ulike situasjoner. Samt at mange er veldig dårlige i engelsk her, og vi vet rett å slett ikke om vi blir lurt eller om de bare er dårlige i engelsk når vi får høre at prisen er 100 Tsh, men så var det 1000 de mente.
Som regel har det bare vært snakk om en null ekstra fordi de ikke vet forskjell på hundre og tusen.
Men det som skjedde når vi skulle hit til Tanga tok kaka. Da vi hadde fått en fyr, som noen på skolen kjente, til å kjøre oss hit så vi slapp å ta bussen. Det skulle koste 16000 Tsh (noe som tilsvarer ca 80 NOK), men da vi kom fram var det 60000 tsh (300 NOK). Ikke så mye for oss fire egentlig, men ganske mye penger her i landet. Det er kjipt at vi føler oss lurt, når det kanskje egentlig bare er språkkunnskaper det står på. Men generelt tror alle her at hvitinger har masse penger og at alle er rike. Det er litt kjipt, for en stakkars mzungu som lever på studielån fra statens lånekasse. Dette prøvde jeg å forklare til en lærer på secondary ”We borrow lots of money from the government, so we can afford to pay for our education. When we are finish, we spend the rest of our life paying the money back to them”. Jeg tror ikke det var forståelig egentlig.
Nå er vi her i Tanga på et hotell ved sjøen som heter Inn by the sea. Et litt sånn halv-stusslig hotell, men det duger, siden vi har Det indiske hav rett utenfor soverommet. Vi sitter i sola og skriver blogger hele gjengen, så håper vi å komme oss på en internettkafe ned i byen snart, sånn at vi får publisert bloggene. Vi har som nevnt, store planer for helga, dusj, bading og soling. Ellers skal vi planlegge litt didaktisk opplegg for kommende uke og bare slappe av og kose oss.
Tanga er ikke en kjempefin by eller no, men det er digg at den ligger ved havet og vi klarer å slappe av og nyte helga her. Vi kommer nok til å dra hit flere ganger. Ellers har vi lagd kalender på veggen i huset vårt i Korogwe, sånn at vi kan få oversikt over ukene og helgene, og planlegge vårt arbeid og våre reisemål. Våre reisemål er ikke kontroversielle, men vi skal prøve å få besøkt alle steder som er verdt å se i dette landet. Serengeti, Ngorogoro, Arusha, Kilimanjaro, Pangani, Dar-es Salam, Pemba og ikke minst Zanzibar.
Skal prøve å være flinkere til å blogge, og om vi finner internett i Korogwe blir dette lettere.
Om noen skulle ha lyst til å skrive brev eller postkort, eller sende en melkesjokolade eller noe annet, så er adressen min i Korogwe:
Gry Fornes
404 Box
Korogwe
Tanga
Tanzania
Har også fått Tanzaniansk sim-kort og kan nås på telefonnummer 00 255 789344034!
Vil også legge inn et godt ord for bloggene til Hilde og Madeleine som jeg er her sammen med. Linker ligger i margen til venstre.
Nå skal jeg løpe ned til stranda og bade, så det er på tide å avslutte bloggen for denne gang. Håper alle koser seg hjemme i kulda. Ingen nevnt, ingen glemt, men dere er alle dypt savnet.
Kwaherini!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)