Jambo Tanzania!

Etter nesten 6 dager i Korogwe fant vi ut at det var på tide å komme seg til Tanga for å oppdatere blogg, dusje og bade. I Korogwe er det tørketid og vi har derfor ikke vann i dusjen og i springen. Det er nå en uke siden vi dusja, noe som egentlig har gått overraskende bra og gitt oss mange herlige sitater blant annet ”We don’t have water from the spring!” (Frode) og ”Fotsvetten min lukte egentlig helt jævlig, men æ tru den bare fordampe her i varmen” (Frode, nok en gang). Det er regntid om ca. en måned, noe vi både gruer og gleder oss til. Vann i springen er greit, men det blir visstnok en del wadoodoo her også da, insekter og sånt.

Reisen ned til Tanzania gikk overraskende bra, etter lang flytur fra London til Dar-es Salam, ble vi der av Mr.Semkiwa som er vår kontaktperson her. Vi tok buss fra Dar til Korogwe, og lærte våre første lærdomer om Afrika:

1. Ikke drikk 1,5 liter vann før en 4 timer lang busstur.
2. En 4 timer busstur er 5 timer lang.

Så var vi framme i Korogwe, 4 wazunguer (hvitinger på swahili) som aldi har følt seg så bleke før. Ikke bare er det vinter i Norge nå, og fargen vår er en blanding av rosa, blå, gjennomsiktig og selvlysende hvit, men vi er omtrent de eneste wazungu i Korogwe, bortsett fra en og annen frivillig arbeider på sykehus og andre skoler.
Overgangen fra 10 minus til 30 pluss er ganske heftig, men jeg trodde det ville bli verre. Kulde er ikke noe for meg og det er egentlig bare digg å klage over at man har det for varmt.
Vi bor i et hus på toppen av Hills View, noe som fører til en fin bris gjennom huset vårt, i mangel på andre vinduer enn myggnetting. Ingen glass her i gården, men vi har det ganske greit i huset vårt, og har definert vinden som naturlig afrikansk air condition.

Før man har opplevd Afrika, har man en viss forestilling av kontinentet, bestående av stråhus, blekktak og jordgulv, takket være reklamer for unicef, sos barnebyer o.l på tv. Samtidig er man jo klar over at det finnes store byer, med forhold man er vant til hjemmefra også, og før avreise hadde jeg klart å innbille meg selv at Tanzania kom til å være mer sivilisert enn jeg først hadde tenkt. Der tok jeg feil, Korogwe er stråhus, blekktak og jordgulv. Vi har fliser på gulvet i huset vårt, men det er også det fineste/nyeste huset i mils omkrets.

Det er mange nye inntrykk hver dag, og det blir vi ganske slitne av, selv om alt er kjempespennende. Fra granskog i Norge til ananas-busker og palmer, fra trønderlån til stråhus. Kulturforskjeller er ikke heller ikke lett å forstå seg på alltid.
Tanzanianere skjønner ikke hvorfor nordmenn marsjerer som soldater når vi går, og vi skjønner ikke hvordan det er mulig å gå så sakte og rolig. Vi skjønner ikke hvordan vi høflig kan si -nei, vi har ikke tid til å komme på besøk eller få besøk nå, mens de sikkert ikke skjønner hvorfor vi ikke vil ta oss tid til å komme inn når de ønsker oss velkommen ”karibu, karibu!” De skjønner nok fremdeles ikke hvorfor vi ikke alltid svarer når de roper etter oss på gata, men vi har begynt å skjønne at man hilser på alle, og at man hilser på eldre med respekt (Shikamoo).

Vi har ikke vært så mye på skolen enda, vi har hilst på alle lærere og fått en fin velkomst, men ikke begynt arbeidet på preschool enda, begynner nesten å bli litt stressa for akkurat det, men samtidig lærer vi mye hver dag uansett og har nok med å sette oss inn i ting. Har tilbrakt litt tid i barnehagen for å bli kjent med barna og de er virkelig de skjønneste!

Vi planlegger å få noen til å gi oss et kurs i swahili og det er nok nesten nødvendig for å kunne gjennomføre ting i barnehagen, for de snakker ikke så mye engelsk som vi hadde fått inntrykk av at de gjorde her. Skjønner allerede en del, med tanke på at vi bare har vært her i underkant av en uke. Og alle virker fasinert over vår innsats i å forstå språket, særlig naboene våre, som er veldig villige til å lære oss nye gloser hver dag.
Vi har teipa lapper på alle ting i huset for å lære oss navnet på swahili, så når vi får besøk ler de godt av oss.

Mr.Mgoma er sjefen på skolen, en veldig hyggelig bestefar-type, med et litt surrete hode. Det er tydelig at han er sjefen og at de andre er underlegne når de prater med han, noe som også er litt vanskelig for oss å forstå. Vi ble invitert på middag hos Mr.Mgoma her om dagen og det var en veldig hyggelig kveld, hvor headteacher på primary, secondary også var invitert, samt Mr.Semkiwa og Mr.Mgomas familie.

Torsdag fikk vi være med Mr. Mgoma på en annen secondary school for jenter her i Korogwe. Der hadde avslutningskullet graduation og vi fikk være med på sermonien. Hele sermonien begynte i 12-tida, men vi satt å venta fra 10, og det var slitsomt å være ut i så god tid, når hele greia varte i 3 timer. Torsdag ble derfor en lang dag, men jeg er veldig glad vi fikk være med på sermonien. Det var sykt mye fin sang og dans, samt sketsjer og taler, og selv om alt foregikk på swahili og vi ikke skjønte så mye, var det veldig fint å få være med å oppleve dagen.

Det er fantastisk mye god mat her. Chapati, sambosa, og mye ris og frukt. Det er for tiden mangosesong, og den er ikke som mangoen i Norge. Her er den knallgul, nesten oransje, og ordentlig saftig og myk, helt fantastisk. Av lokale øl har vi prøvd både Safari, serengeti og Kilimanjaro. Alle like gode, men Serengeti er best så langt.

Vi blir ofte lurt fordi vi er hvitinger, og får hviting-priser på markedet, på taxi og i ulike situasjoner. Samt at mange er veldig dårlige i engelsk her, og vi vet rett å slett ikke om vi blir lurt eller om de bare er dårlige i engelsk når vi får høre at prisen er 100 Tsh, men så var det 1000 de mente.
Som regel har det bare vært snakk om en null ekstra fordi de ikke vet forskjell på hundre og tusen.
Men det som skjedde når vi skulle hit til Tanga tok kaka. Da vi hadde fått en fyr, som noen på skolen kjente, til å kjøre oss hit så vi slapp å ta bussen. Det skulle koste 16000 Tsh (noe som tilsvarer ca 80 NOK), men da vi kom fram var det 60000 tsh (300 NOK). Ikke så mye for oss fire egentlig, men ganske mye penger her i landet. Det er kjipt at vi føler oss lurt, når det kanskje egentlig bare er språkkunnskaper det står på. Men generelt tror alle her at hvitinger har masse penger og at alle er rike. Det er litt kjipt, for en stakkars mzungu som lever på studielån fra statens lånekasse. Dette prøvde jeg å forklare til en lærer på secondary ”We borrow lots of money from the government, so we can afford to pay for our education. When we are finish, we spend the rest of our life paying the money back to them”. Jeg tror ikke det var forståelig egentlig.

Nå er vi her i Tanga på et hotell ved sjøen som heter Inn by the sea. Et litt sånn halv-stusslig hotell, men det duger, siden vi har Det indiske hav rett utenfor soverommet. Vi sitter i sola og skriver blogger hele gjengen, så håper vi å komme oss på en internettkafe ned i byen snart, sånn at vi får publisert bloggene. Vi har som nevnt, store planer for helga, dusj, bading og soling. Ellers skal vi planlegge litt didaktisk opplegg for kommende uke og bare slappe av og kose oss.
Tanga er ikke en kjempefin by eller no, men det er digg at den ligger ved havet og vi klarer å slappe av og nyte helga her. Vi kommer nok til å dra hit flere ganger. Ellers har vi lagd kalender på veggen i huset vårt i Korogwe, sånn at vi kan få oversikt over ukene og helgene, og planlegge vårt arbeid og våre reisemål. Våre reisemål er ikke kontroversielle, men vi skal prøve å få besøkt alle steder som er verdt å se i dette landet. Serengeti, Ngorogoro, Arusha, Kilimanjaro, Pangani, Dar-es Salam, Pemba og ikke minst Zanzibar.
Skal prøve å være flinkere til å blogge, og om vi finner internett i Korogwe blir dette lettere.

Om noen skulle ha lyst til å skrive brev eller postkort, eller sende en melkesjokolade eller noe annet, så er adressen min i Korogwe:

Gry Fornes
404 Box
Korogwe
Tanga
Tanzania

Har også fått Tanzaniansk sim-kort og kan nås på telefonnummer 00 255 789344034!
Vil også legge inn et godt ord for bloggene til Hilde og Madeleine som jeg er her sammen med. Linker ligger i margen til venstre.

Nå skal jeg løpe ned til stranda og bade, så det er på tide å avslutte bloggen for denne gang. Håper alle koser seg hjemme i kulda. Ingen nevnt, ingen glemt, men dere er alle dypt savnet.

Kwaherini!!