Safari!

Ok, jeg beklager å måtte skuffe dere nå, overskriften på denne bloggen virker nok litt misvisende der hjemme, safari på swahili betyr nemlig bare reise eller tur, og søndag var vi på fjell-ekspedisjon. Mulig en liten overdrivelse å kalle det for en ekspedisjon, men det som skulle være en liten fjelltur i tradisjonell norsk ånd, ble litt av en ekspedisjon med forbausende mange opplevelser på en og samme dag. For dere som nå leser bloggen og forventer en lang blogg om løver, giraffer og elefanter kan jeg bare si at det er bare å slutte å lese med en gang. Dere vil bli skuffa, slik som jeg ble da det generelt var lite dyr å oppdrive på denne turen. Jeg håper å komme sterkere tilbake med slike rapporter senere i oppholdet her. Når det er sagt: blir skildringen av denne turen halvparten så bra som opplevelsen det var å gå den, så er jeg fornøyd, og lesingen videre kommer til å bli en fornøyelse for sjela! Oi, nå ligger lista høyt for denne bloggen, selv om hensikten egentlig bare var å få frem hvor bra denne turen egentlig var. Vurderte en stund å skrive denne bloggen i eventyr-stil fordi jeg følte et sterkt Askeladden-preg over hele fjellturen, men fant ut at det ville ikke gitt en god nok beskrivelse av denne fantastiske turen.

Vi startet tidlig for å slippe unna den verste varmen midt på dagen. Emanuel, som var med oss på turen, mente det ville ta 2 timer å gå til toppen og ned igjen. Det ante oss at dette ville ta litt lenger tid, med tanke på fjellets høyde og terrenget tatt i betraktning, og gjett om vi fikk rett. 6 timer etter at vi forlot huset var vi hjemme igjen. 2 klokketimer er nå blitt til 6 afrikanske sådan.

Maalet for ekspedisjonen var fjellet Kwamasimba. Det var en slitsom start med trasking over risåkre, bananskog og gjennom mye krater og busk. 40 minutter etter start var vi en god del gnagsår, rifter og kutt rikere, samt vi hadde nådd den første peaken. Ingen av oss trodde shorts kom til å være problematisk på denne turen, men leggene våre ser mildt sagt ut som om noen har gått berserk med en barberhøvel. Hadde allerede svetta vekk omtrent alt av solkrem som ble smørt på en time tidligere (jada kjære mamma, vi hadde med solkrem i sekken!). Innså også på nåværende tidspunkt at vi kanskje hadde pakka for lite vann. Det høres kanskje ikke ut som en bra tur frem til nå, og på daværende tidspunkt slo tanken meg at turen godt kunne ende med den lille turen opp til den første haugen. Jeg er glad den ikke gjorde det, for videre gikk det bedre. Et stykke opp den neste etappen kjente vi en sterk lukt av krydderurten mynte, og det var ikke så rart da jorda vi gikk på var tildekt med mynte. Vi gikk i en stor, levende mojito-skog!

Da vi hadde gått langt om lenge og lengre enn langt (her fikk jeg sneket inn litt eventyr-sjanger gitt!) møtte vi på mennesker (!) alle ropte og hilste hyggelige på oss, selv var jeg litt forfjamsa over å møte folk langt ute i bushen, men det var sikkert de også, ettersom det ikke er vanlig å bestige fjell her i området. Vi hadde planer om å gå til den høyeste toppen, men innså etter hvert at den planen ikke lot seg gjennomføre, vi hadde oss alt for lite vann og begynte igrunn å bli ganske slitne etter hvert når sola sto høyere på himmelen. Vi gikk så langt vi gadd og spiste matpakka vår under en skygge, etterfulgt av en selv-plukka mango, som vi fant på veien. På vei opp, hadde vi gått nesten rakt fram, gjennom busk og kratt, opp på topper og ned i daler, men når vi satt på toppunktet vårt, fant vi ut at vi skulle ta en omvei hjem for å gå på veien. Veien var en sti det meste av tilbaketuren.

Landsby vi kom til etter en times lang vandring, er en landsby i afrikansk standar, dvs uten stroem. Her holdt de paa aa bygge hus, noe vi la merke til ga en stoerre forstaelse for hvorfor ting gjerne tar litt lenger tid her i landet enn hjemme. De maa blant annet lage mursteinen selv, foer huset kan bygges. Paa veien hjem fant vi et bomullstre (okei kanskje ikke bomull da, men noe som ligner). Generelt vaert mye traer paa turen, baade mangotre, banan-palme, lime-tre, dadle-tre, og vi laerte det at ’frukt-slang’ er akseptert og lov, bare man ikke tar frukt for aa selge den videre. Det likte vi, og pakka sekken full av lime, mens vi jafsa i oss en mango til paa veien. Banane var ikke modne, og dadlene hang for hoyt.

Jeg har til nå ikke nevnt noen av personene vi møtte på turen, det er litt bevisst, saa jeg kan nevne alle her til slutt. Her i landet kommer man lett i prat med dem man møter på veien og i dag har det vært noen morsomme samtaler. Jeg har et forslag til tanzanianske tv-kanaler om å lage en blanding av ”Tanzanias herligste” og ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Følgende mennesker hadde garantert vært og sett på tv-skjermen om et slikt program fantes:

***

Muslimene i fjellet
Møtte en gjeng som trodde vi var ute etter å drepe albinoer, siden vi var tre hvite og en tanzanianer på tur i fjellet. En av de ville gjerne at Hilde skulle bli igjen og gifte seg, men siden hun ikke var villig til å konvertere til islam, ble det ikke noe av dette.

Kokostre-mannen
Mannen som lager kokosnøtt-vin (heimbrent) og selger den i byen. Har en mistanke om at han drakk det meste av vinen selv. Han lærte oss å klatre i palmer, noe som ikke var så vanskelig egentlig. Vi laerte ogsaa at kokosnoett-sprit ikke er saa godt.

Mango-plukkerne
Oppi treet hang det en fyr som plukka mango med hov og kasta de ned til en som sto og tok imot med en hjemmesnekra mango-fanger bestående av en stor pairpose som var påsnekret planker som er brukt til håndtak. Igrunn ikke saa nevneverdig, vi var bare fasinert siden vi ikke hadde sett profesjonelle mango-plukkere foer.

Vaskedamene
Disse damene var veldig ’typisk afrikanske’ med kangaene sine (fargerike kjoler)og babyene knyttet fast paa ryggen, mens de satt ved et lite tjern og vaska klær. Og ble litt overraska da vi plutselig moette paa de, siden vi trodde vi var langt unna sivilisasjonen (nok en gang). Da vi kom dit, ble vi tilbudt en vaskebalje, fordi de syntes vi var så skitne. Det var visstnok veldig morsomt. Her ble det også spist mango, siden de falt ned fra treet vi sto under.

Dyre-mannen
Dette var egentlig bare en veldig hyggelig gammel mann som var ute og gjeta kyr og geiter.

Bar-gutta
Gutta på baren satt og drakk kokos-vin (heimbrent) og hørte på en kassett. Den lokale baren besto av to benker, 2x4 tommer og en kassettspiller og var samligssteder for alle lokale helter.

***

Vi har begynt å vende oss til lange blikk når vi er ute å går her i byen fordi vi er hvite, men på vei hjem i dag fikk vi lange blikk fra turen, fordi vi var så møkkete. Etter at vi fikk vrengt av oss skoene og sokkene (begge klesplagg ble for øvrig brukt for første gang på to uker i dag) tok vi bilder av bena og føttene våre og det ser ut som vi har på oss brune tights og hvite sokker hele gjengen.

Absurd mange inntrykk på en og samme dag, men det har vært den beste dagen frem til nå her i Tanzania. Det var godt å komme hjem til Madeleine, en iskald Cola og 1 liter vann, samt det nærmeste vi kommer dusj her i Afrika nemlig våtservietter. Dette blir bare bedre og bedre!