Parents’ day!

Lørdag var det tid for Parents day ved skolen. Jeg vet ikke om det har blitt nevnt, men skolen og barnehagen jeg jobber på er en internatskole. De fleste av barna ved skolen og ca. halvparten av de i barnehagen, bor her. Mange av barna er små (de minste på internatet er 2 ½!) og i våre øyne overlatt til seg selv, men barna er utrolig dyktige på å ta vare på hverandre og kaller medelevene sine som søstre og brødre.

Skoleområdet ble i går rydda, kosta og shina, sko ble pussa, og kirkeklærne ble strøket, tilstandene minner om 17.mai hjemme i Norge. Det skal sies at barna har vært her siden begynnelsen av januar og ikke har sett foreldrene sine siden da. Og i morges satt det mange spente barn og ventet i spisesalen på skolen, da de fleste ikke visste om foreldrene kom eller ikke.

Forrige helg var vi i Tanga og fant oss Kangaer og stoff og har nå fått sydd oss Kitenge og Dele. På norsk: Tradisjonelle afrikanske kjoler! Disse hadde vi på oss i dag, og fikk kommentarer som ”You look smart”, ”You look like a real African woman” and ”You look so different!” (sistnevnte kommentar er også hørt etter å ha visst fram bilde av oss nydusja, rene og pene i Tanga forrige helg).

Det var ikke bare barna som var spente på hvordan dagen ville utarte seg, det sto en liten gjeng nordmenn og var ganske nysgjerrige også, når foreldre, tanter og onkler begynte å dukke opp. Barna var så glade, og det var umulig å holde tilbake gledestårene på barnas vegne når man så hvor opprømte og stolte de ble. Det var også en stor del som ikke fikk gjester, utrolig kjipt å se de henge i vinduene i spisesalen og lengte ut på gressplenen til de som hadde fått besøk.
Da dagen var over, var det varierte hvordan barna tok avskjeden med foreldrene, for mange var det bare en kjapp klem og et vink, før leken var i gang igjen på skolen, mens andre tok avskjeden litt tyngre. Det var liten trøst at nå er det bare tre uker til påskeferie for barna, og at de får være hjemme i hele april.

En ganske følelsesladd dag for liten og stor i Korogwe! Og selv blir jeg litt stressa av at det bare er tre uker til barna drar. Det blir utrolig trist å reise fra alle man har lyst til å ta med seg hjem.
Når barna drar, reiser vi fire videre nordover til Lusotho for å jobbe på et barnehjem en ukes tid, før det er tid for Ngorogoro og Serengeti-safari og påsketur til Zanzibar! Tiden flyr og det virker som vi snart skal hjem, noe jeg absolutt ikke er klar for, selv om dere der hjemme er savnet :)